Rødlistestatus: Sterkt truet
Familie: Korgplantefamilien
Blomstringstid:
Solblom er knyttet til tradisjonelt kulturlandskap, og trives spesielt på slåtteenger som blir slått med ljå en gang sent om sommeren. Senslått gjør også at solblom, som blomster juni-juli får til å danne frø før slåtten. Sist, men ikke minst, bruk av ljå og slåtteredskaper slår enga et stykke over bakken. Dette gjør at bladrosetten til solblom, som ligger langs bakken, kan overleve og blomstre igjen året etter. Blomsten trives best i sørnorske slåtte- og beitemark med kalkrik grunn og svakt surt jordsmonn. Forvekslingsarten, fjellsolblom, vokser på fjellet fra Nordland til Finmark og er også på rødlista (NT).
Solblom er sterkt truet (EN) på rødlista på grunn av tilbakegangen i beite og slått i tillegg til intensivering av landbruk. Den har spesielt gått tilbake i kyststrøk, hvor arter er forsvunnet fra de fleste kystkommunene. Solblom går vanligvis sterkt tilbake 10-15 etter opphørt beite og slått, men noen individer kan stå igjen flere tiår etterpå og gi signal på områder aktuelle for restaurering av kulturmark.
Flere insektsarter lever utelukkende på solblom og derfor helt avhengig av denne planten. Blant annet tilbringer solblombåndflua larvestadiet inne i blomstekorgen, og disse larvene er igjen vert for larvene til parasittvepsen solblommalmveps. Med restaureringstiltak kan slike eldre slåttenger og beitemark igjen bli vakre oaser for biodiversitet!